I helga hadde jeg besøk av min gode venninne fra Sørvågen, ytterst i Lofoten. Vi traff hverandre på toppen av Galdhøpiggen for noen år siden, og det må være et av livets lykketreff. Det er fantastisk hvordan tilfeldigheter gjør at man treffer mennesker som gjør livet rikt. Det er dessuten en ekstra bonus at hun er supersprek og turleder i Lofoten turlag 😉

Høstværet her i Lofoten har virkelig vist seg fra sin beste side i år. Lørdag var intet unntak. Vi benyttet dagslyset til å gå den fine turen langs havet, fra Eggum til Unstad. Pastellhimmelen var mildt sagt ubeskrivelig vakker, og med temperatur som på en vanlig sensommerdag her i Lofoten, så fikk vi en magisk tur – midt i november!

Når man starter turen fra Eggum passerer man skulpturen «Hode», som er en del av Skulpturlandskap Nordland. Jeg liker den! Hodet forandrer form og innhold seksten ganger når man går rundt den.

Her står den på hodet når man speider mot horisonten:

Resten av turen går på sti, steiner og ur langs havet, og deretter litt oppover i fjellsiden. Vi gikk rett på ei stor ørn som satt på en stein, bare noen meter fra oss. Mens jeg lette febrilsk etter telefonen for å få tatt bilde av den, så lettet den, stor og tung og majestetisk. Vi ble stående stille og bare nyte synet. Noe bilde ble det ikke.

Det nye fyret utenfor Unstad:

Det var flott å komme rundt fjellet og se Unstad fra en annen vinkel. Det krydde forresten med surfere på stranda denne ettermiddagen. 

Livet er hærlig her på Yttersia! Takk for turen Monika – du er best!

❤ Mia